Ãtti Mørkna
à bli staoande slik med husbonden vekke Ingen son, ingen mann, ikkje nokon gard Ken kan no hemna Arntor den rake Vil Ã¥tti nokongang fao æra attendes Sviken ao mange sviken ao eigne Keleis gjekk da til møste alt i ei vending Visse pao seier huga til krig Ufatteleg Ã¥ tapa ba alder om grid GrÃ¥dige tunger godset misunner Høgsetet lokkar meir enn sæle Trui at rangen til banemannen fann Skapte splid innÃ¥t setet millom svake træler Ãrenamnet rissast naor sogao skal rissast Ken kunde vita ke ufatteleg mykje Banehogget til Arntor hadde Ã¥ sei Stort da e Ã¥ vera konge med rike Men betre Ã¥ vera mann utan Ã¥ ha svike Visse pÃ¥ seier huga til krig Men i tapet ulma splid Ãra sett tÃ¥ spel for ætti Mao likhauga mørkna føre soli