Kong Hydnes Haug

Yst i ran mektige Norafjorn, frao gudn Nor si ti. Yst i Lomeldi, heimsta Slind vart 'a pao Hydneshaugen i ran sista helfti ao ra fjera aorhondra lakt ain haug før ain windir. Ai mannalaonge kjista ao stain so alder breste. I kjistao ve ha*s høgre sia ait laongsverd laog, ai spenna ao bråns kappao ha*s hildt, Ve fotendn to lairka me bisk. Utafø kjistao ve venstre gavlvaiggj, to spjut laog klar, håve vendt mot vest. Alt ti feri... Men i førra aorhondra ottao børja, uvitande menn me hoga fø jor, rødde vekk fjortan aorhondra sjilefri i trihondra børe me stain. Uvitande dai va om ottao, gudadn sitt raseri skapte. Dan ivigvarande ottao so framleis herska haimst i Slind dan dag i dag. Dar e ai bysle stemning, ait mørke follt ao kjainsle, guda so kan ta frao reg da ain traingje meste, ait sinnelag. Framleis ha maonge otta før å ferdast mødlo Saoknardalr å Laikvangir itte kvelda fitabil. Kong Hydnes haug...