Vinder Fra En Ensom Grav

En høyreist ridder vender hjem Over himmel til himmel på en selvgjort bro Fra den endelige tvekamp mot lysets prest For nå til sist å gå til ro Se der i fjellbrisens indre Hvor dets liv har søkt ly for en sol Som omsider vil mørkne med den evige natt Og hindre en verden i (å) blomstre og gro Se der i øyets satire Hvor rester av godhet jages på flukt Og vindes vekk i en åpen grav Til den siste tenning av lys er slukket Med kraftige hugg i menneske skaller Frydes den rytter i årvåken dis Himmelhøyt, vandrende over sin stjerne Skottende på en jord dekket i is Over utallige faldne menn Som sådde livets spirende korn Streifer han vekk fra den siste krig Den mektigste fyrste, den blodige torn