Innerst I Sjelen

(Børke/Paus) Innerst i sjelen stiger landet frem: en blank og gylden stripe land som en gang var mitt hjem. Skogene av stillhet stiene som går gjennom lyng of åkerland til havet utenfor. Lyd av vind og drømmer, Lukt av jord og hav, Ryggene som retter seg når stormen bøyer av... Innerst i sjelen hvisker det hver kveld, om et skjult og annet land som en gang var meg selv. Havet blir tilbake, dønningene slår, timeslag på timeslag mot landet utenfor. Restene av minne og skyggene av en sang, blander seg med jord og himmel i hver solnedgang. Innerst i sjelen skjelver det en klang, fra et annet landskap som var meg en gang Innerst i sjelen stiger landet frem: en blank og gylden stripe land som en gang var mitt hjem. Instr. solo. mod. Innerst i sjelen hvisker det hver kveld, om et skjult og annet land som en gang var meg selv. Innerst i sjelen stiger landet frem: en blank og gylden stripe land som en gang var mitt hjem